Notes


Matches 1 to 50 of 659

      1 2 3 4 5 ... 14» Next»

 #   Notes   Linked to 
1 "Den 22. januar 1786, 3die søndag efter Helligtrekongers og ved Viger (annex): Til Daaben: Anders. Udlagt til barnefader Gulbrand Gulbrandsen Lunder /: Hans 3die lejermaal:/ af moderen Marit Andersdatter Lunder, hendes 1ste lejermaal, som skal værefaderens kiødelige sødskendebarn. (Uthevet av forf.) Test: Halvor Ericsen Granum, Ole Ericsen Næs, Henrik Jensen ibid., Kari Olsdatter Øren, Ingebor Olsdatter Lunder". Marit Andersdatter, som bodde på Gravlihaugen i 1801 med sønnen Anders, var ifølge ovennevnte avskrift fra kirkeboken i meget nær slekt med barnefaren. Hun var dessuten kalt Lunder ved dåpshandlingen. At hun var i nær slekt med barnefaren utelukker at Anders Olsen Øvervolden, Gravlihaugen kan være hennes far. Jeg tror at hennes foreldre var Anders Andersen "Veyen" og hans hustru Randi Gudbrandsdatter Lunde (hennes 2. ektemann). De bodde i Strømmen, bruk II, se side 362 i bind C av "Gard og Bygd i Sør-Aurdal". Hvis dette er rett, må imidlertid Marit Andersdatters antatte aldersangivelse i 1801 være feil og skal være 44 år og ikke 36 år (født i Strømmen 1757). Det betyr ikke så mye, siden en stor del av aldersangivelsene i 1801-tellingene ikke er til å stole på. Marit Andersdatter Strømmen, født 1757 var iallfall søskenbarnet til Gulbrand Gulbrandsen Lunde (1735-1808), som igjen var far til barnefaren Gulbrand Gulbrandsen Lunde, Semmen (1758-1848) i førnevnte dåp (hvis det da ikke var førstnevnte som var barnefaren?). Anders Andersen "Veyen" vet jeg ikke hvem var. Anders Gulbrandsen ble 1815 gift med Kjersti Gudbrandsdatter Bjonviken (1790-1876). Vitne til: Gudbrand Andersen Høghaug #40950 Døpt 23/03-1815 Lunde, Anders Gudbrandsen (I4155)
 
2 «som udi hans ungdom ved døden afgaaen» het det i skiftet etter ham, avsluttet 19. november 1755. Boets bruttoverdi (6 riksdaler) var 7/16 fjerding i Frøyhov, og nevnt er hans «utarvinger»: mora, de tre halvsøsknene og broren Peder. Nilsen, Asle (I3284)
 
3 (Flå bygdebok utfgitt 2003 sier at det er kun bevist at Sigurd Bonde hadde 2 barn Guttorm og Torgunn dette er etter en nedtegnelse i 1634 av Ola Viggjersen Gaptjern, som er tippoldebarnet til Sigurd Bonde.) Sigurd Bonde har kanskje vært gift tre ganger. Det antydes at Sigurd's 1. kone er ei datter av Guttorm Rolvsen og Asgerda Aslachsen på Kirkeberg Haug på Øvre Eiker. Dette blir imidlertid tilbakevist som et konstruert ekteskap av andre. Guttorm Rolvsen var en adelsmann fra Telemark. Han var kongens hirdmann som var mektig og eide mye jordisk gods. Han giftet seg før juni i 1394 med Asgerda Aslaksdatter som var enke for 2. gang. Hun døde i 1435. Hun var søster til biskop Øystein i Oslo som var biskop fra 1386 til sin død i 1407. I Ruuds samlinger på statsarkivet kan vi lese meget om ætta som tilhørte Berg. Asgerdas far var Aslak Steinarsen fra odelsgården Skåne ved Frebergsviken Nykirke ved Horten. Guttorm Rolvsen kjøpte halve gården Eikje i Sigdal med seter, 3 markesbol nevnt i Diplom fra 1407. Guttorm og Asgerda ga imidlertid disse 3 markedsbol til Haug Kirke på Eiker for sine sjelers skyld. Det er også antydet at Sigurd Bonde har vært gift 2 gang med en ukjent dame. Det som med stor sikkerhet kan sies er at Unna Vebjørnsdatter var Sigurd's kone ved hans død. Stemmer det at han har vært gift tre ganger må hun være hans tredje kone. Det er vanskelig å si hvor mange barn Sigurd Bonde hadde, Knut Amundsen Gulsvik sier i sin bok om Gulsvikslektene at det er fem barn etter Sigurd Bonde. Hvem som er Guttorm og Torguns mor er noe usikkert. Det er noen kilder blitt skrevet at Unna Vebjørnsdatter er Deres mor, mens andre mener at hun var barneløs. Siden Guttorm overtok Gulsvik kan det vel slås fast med ganske stor sikkerhet at de er barn i hans første ekteskap. (om han har vært gift flere ganger?), De øvrige 3 (nr. 3, 4 og 5) er det etter min mening og det jeg kan tolke ut av det som står skrevet i de kilder jeg har oppgitt imidlertid større usikkerhet omkring hvem som er Deres mor selv om sannsynligheten er der for at Sigurd's andre kone er mor til Olav og Nub. Det virker sannsynlig at Sigurds første kone er Erlends mor. Spesiell notat: Resymé omkring Olav Sigurdsønn: Hvis jeg spekulerer litt i hvem som er moren til Olav Sigurdsønn så kan følgende sies: A: Stemmer det at Olav er Sigurds sønn ? B: Olav ble nemlig gift 2 gang med datter til Rolv Guttormsen C: Som antagelig er bror til Sigurds eventuelle kone og Olavs eventuelle mor ? D: Da er i så fall Olav og hans andre kone søskenbarn. Jeg vil imidlertid videre i beretningen gå ut fra at Sigurd hadde alle disse 5 barna. Sigurd Bonde er død på førsten av 1482 eller muligens tidligere. (Dipl. ref 3-D-963) er det inntatt et brev datert 7 februar 1482, der 8 menn vitner at de var på Gulsvik i Flå i Hallingdal "thorsdagen nest effter kyndeli dagen anno domino MCDLXXXII " (MCDLXXXII= 1482) og hørte på skiftet etter Sigurd Bonde mellom Vnna (Unna eller Anna) Vebjørnsdotter på den ene siden og Ketil, Geirmund og Bjørn Halvorssønner på den andre siden. Halvorssønnene ga Vnna "kvitt og fri" for alt det arveskifte de hadde hatt sammen både i løst og fast gods. Arvingenes navn er dog ikke nevnt og heller ikke hvilke gods som ble skiftet, men av senere uttrykte brev i Riksarkivet kan en skjønne at det må ha vært Gulsvik og muligens annet gods som ble skiftet. Halvordsønnene er antagelig som nevnt ovenfor sønner til Sigurds bror Halvard som hadde kjøpt en del av Ringnes i 1433. Sigurd Bondes tredje kone ovenfornevnte Unna Vebjørnsdatter er søster til Margarethe Vebjørnsdatter som var gift med Sigurd Eriksen Ringnes. Flere som har arbeidet med gards og ættesaga for Gulsvik har lurt mye på grunn av at både Sigurd og sønnen Guttorm har brukt Bonde eller Bunde som ættenavn og ikke Gulsvik som de normalt skulle benyttet. Om dette har lærer Jon Hvidsand fra Bø i Telemark gitt en utredning som jeg delvis gjengir her: Spesiell notat: Den gamle Norske adel, i vanlig mening av ordet hadde rot i eldgamle høvding og hersætter, et sterkt aristokrati som alt var i full blomst før riket ble samla under Hårfagreætta. Ordet Bonde er fra eldgammelt knyttet til mennesket som bor fast og lever av å drive jorda. Ved ætt og arv ble den Norske bonde adelsbonde, en riktig adelsmann av blod og jord. Sigurd Bonde må ha vært født litt ut på 1400 tallet. Bondenavnet hadde antagelig da mistet litt av sin adelsbetydning mot slutten av 1400 tallet, men det ser ut til at Sigurd var godt kjent under dette tilnavnet. Lang tidligere i et diplom av 13 desember 1346 (Dipl. ref 1-D-302) finner at også en annen mann i samme grenda og sannsynlig av samme ætt blir nevnt en Bård Bonde eller "Baard bonda a Roppom" støtter det tanken om at Gaulsvikætta har vært av adlig blod, kanskje til og med av gammel Norsk høyadel. Bård Bonde tok på seg å tjurebrenne Gaulsvik stavkirke, så han må ha bodd der samt eid jord i nærheten. En Gulbrander a Gaulsvik er nevnt i et tredje diplom av 1325 (Dipl. ref 10-D-021), men han har ikke tilnavnet Bonde. Dette betyr ingenting hverken fra eller til siden tilnavnet Bonde er det mulig at man har fått på grunn av gode personlige egenskaper. Diplomer Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Skifte var holdt paa Gulsvik efter Sigurd Bondes Död mellem Unna Vebjörnsdatter og hendes Medarvinger Brödrene Ketil, Germund og Björn Halvardssönner. Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. Seglene vedhænge. Nummer: 936. Dato: 7 Februar 1482. Sted: Hallingdal Gulsvik, Sigurd Bonde Bjørnsen (I3716)
 
4 (Oluf) Høymyr, Ole Gunnarsen Flågan (I3249)
 
5 02/07-1758 - får hun abs. (Syndeforlatelse) for å ha blitt besovet av Haagen Pedersen. (Som hun gifter seg med et år senere) Johnsrud, Jørand Johnsdatter (I3603)
 
6 1726 Ole Haraldsen Rustand, sønn av ene-eieren i 1681, var eier av 2 skinn i Rustand. Iver Gudbrandsen Sørum (1684-1738), fetter til Ole, var eier av 1 skinn i Rustand. Harald Gudbrandsen Rustand, bror til Iver og fetter til Ole, var eier av 1 skinn i Rustand. Ved seddel datert 26/7-1718 fikk Harald Gudbrandsen Rustand og Ole Haraldsen Rustand tillatelse til å hugge sagtømmer i Næs-skogen, furu og gran, ved Raahaugen. Seddelen var underskrevet Anders og Lars Stranger. Nevnte Ole Haraldsen var vitne i en rettssak om delet mellom Nes og Skarrud i 1732-1735. Etter eget vitneprov var han født ca. 1672. I 1721 solgte Ole Haraldsen Rustand sin halvdel til søskenbarna Iver Gudbrandsen Sørum og Harald Gudbrandsen Rustand, som da ble eier av to skinn hver. Ole Haraldsen fikk 70 rdl for sine to skinn + halvparten i husene på gården. Skjøtet var datert Rustand 24. november 1721. Iver Gudbrandsen Sørum ble nå eier av "Nordre Rustand", og broren Harald Gudbrandsen Rustand ble eier av "Søndre Rustand". Siden Iver holdt til på Sørum, der han i 1719 var blitt gift med den 49 år gamle enken Siri Gulsdatter Nord-Sørum (1670-1740), så ble det til at broren Harald drev hele Rustand, mulig sammen med en person til. I matrikkelkommisjonens opplysninger i 1723 var det på Rustand i det året to brukere, og det var Harald Gudbrandsen Rustand og broren Iver Gudbrandsen Sørum som var eiere. Det var ingen husmenn under gården ennå. Gården hadde ved til brenne, men tydeligvis ikke tømmer verdt å nevne den gang. Jorda var "steenig sandjord", landskylda var 4 skinn, lik 3 1/3 lisp. og ble foreslått forhøyet til 5 lisp. (6 skinn), det ble det tydeligvis ikke noe av. Brukerne sådde 1 tønne blandkorn, 2 kvartel havre, slo 6 lass høy, og der var 1 hest, 6 stykker krøtter og 6 sauer (Dette var 40 år før poteten ble innført til Ådalen av Anders Lystis sønn Lars Andersen Lysti, Løken, som var født i 1738 og døde i 1827). I 1725 var følgende personer eiere av Rustand: Iver Gudbrandsen Sørum, 2 skinn. Harald Gudbrandsen Rustand, 1 skinn. Gudbrand Haraldsen Rustand 2/5 skinn. (Han var bruker i 1740 og 1741) Iver Haraldsen Rustand 2/5 skinn. Marit Haraldsdatter Rustand 1/5 skinn. Tilsammen ble dette 4 skinn. I 1738 døde Iver Gudbrandsen Sørum, og broren Ola Gudbrandsen Hvalhugu ("Hvalshoved") arvet hans to skinn i Rustand. Ved skjøte datert 2 juli 1740 solgte Ola Gudbrandsen disse to skinn til Anders Andersen Lysti (1691-1751) for 80 rdl. På denne måten ble den brave tømmerhandler eier av halve Rustand. Skjøtet var utstedt på Lunde, og vitnene var Gudbrand Gudbrandsen Lunde (senior eller junior) og Endre Gudbrandsen Lunde (1717-1764). Ingeborg Pedersdatter, som døde før 1725. 3. april 1726 var det skifte etter henne. Ved sin død var hun ifølge skiftet eier av to skinn i Rustand. Disse ble fordelt på barn og enkemann. Harald Gudbrandsen ble gift 2. gang med Karen Engebretsdatter Struksnæs, skifte etter henne 25/9-1742. Det var skifte etter Harald Gudbrandsen selv den 19. mars 1740. Av det ene skinnet han eide, arvet enken Kari Engebretsdatter 1/2 skinn, mens de tre barna av 1. og de to av andre ekteskapet (Ingrid og Ragnhild) delte det andre halve skinnet. Det ble opplyst at eldste sønnen var myndig og gift, og Iver Haraldsen var 17 år, Marit Haraldsdatter var 21 år, Ingrid Haraldsdatter 13 år og Ragnhild Haraldsdatter i sitt 9. år. Skiftet oppga også navnet på krøtter: Boet eide en blakk hest, en rød hest, ei ku Plomros og ei ku Gullsi, hver av dem verdsatt til 4 rdl 2 ort, visstnok ei ku Gullsi til, ei ku Gulldokk, ei kvige Mjølin, en okse Fagerstut, ei kvige Dramsi, ei kvige Morlik, en geitebukk, ei geit og seks sauer. Seks tylvter sagtømmer lå lunnet i skogen. Rustand, Harald Gudbrandsen Næs (I4359)
 
7 1726 Ole Haraldsen Rustand, sønn av ene-eieren i 1681, var eier av 2 skinn i Rustand. Iver Gudbrandsen Sørum (1684-1738), fetter til Ole, var eier av 1 skinn i Rustand. Harald Gudbrandsen Rustand, bror til Iver og fetter til Ole, var eier av 1 skinn i Rustand. Ved seddel datert 26/7-1718 fikk Harald Gudbrandsen Rustand og Ole Haraldsen Rustand tillatelse til å hugge sagtømmer i Næs-skogen, furu og gran, ved Raahaugen. Seddelen var underskrevet Anders og Lars Stranger. Nevnte Ole Haraldsen var vitne i en rettssak om delet mellom Nes og Skarrud i 1732-1735. Etter eget vitneprov var han født ca. 1672. I 1721 solgte Ole Haraldsen Rustand sin halvdel til søskenbarna Iver Gudbrandsen Sørum og Harald Gudbrandsen Rustand, som da ble eier av to skinn hver. Ole Haraldsen fikk 70 rdl for sine to skinn + halvparten i husene på gården. Skjøtet var datert Rustand 24. november 1721. Iver Gudbrandsen Sørum ble nå eier av "Nordre Rustand", og broren Harald Gudbrandsen Rustand ble eier av "Søndre Rustand". Siden Iver holdt til på Sørum, der han i 1719 var blitt gift med den 49 år gamle enken Siri Gulsdatter Nord-Sørum (1670-1740), så ble det til at broren Harald drev hele Rustand, mulig sammen med en person til. I matrikkelkommisjonens opplysninger i 1723 var det på Rustand i det året to brukere, og det var Harald Gudbrandsen Rustand og broren Iver Gudbrandsen Sørum som var eiere. Det var ingen husmenn under gården ennå. Gården hadde ved til brenne, men tydeligvis ikke tømmer verdt å nevne den gang. Jorda var "steenig sandjord", landskylda var 4 skinn, lik 3 1/3 lisp. og ble foreslått forhøyet til 5 lisp. (6 skinn), det ble det tydeligvis ikke noe av. Brukerne sådde 1 tønne blandkorn, 2 kvartel havre, slo 6 lass høy, og der var 1 hest, 6 stykker krøtter og 6 sauer (Dette var 40 år før poteten ble innført til Ådalen av Anders Lystis sønn Lars Andersen Lysti, Løken, som var født i 1738 og døde i 1827). I 1725 var følgende personer eiere av Rustand: Iver Gudbrandsen Sørum, 2 skinn. Harald Gudbrandsen Rustand, 1 skinn. Gudbrand Haraldsen Rustand 2/5 skinn. (Han var bruker i 1740 og 1741) Iver Haraldsen Rustand 2/5 skinn. Marit Haraldsdatter Rustand 1/5 skinn. Tilsammen ble dette 4 skinn. I 1738 døde Iver Gudbrandsen Sørum, og broren Ola Gudbrandsen Hvalhugu ("Hvalshoved") arvet hans to skinn i Rustand. Ved skjøte datert 2 juli 1740 solgte Ola Gudbrandsen disse to skinn til Anders Andersen Lysti (1691-1751) for 80 rdl. På denne måten ble den brave tømmerhandler eier av halve Rustand. Skjøtet var utstedt på Lunde, og vitnene var Gudbrand Gudbrandsen Lunde (senior eller junior) og Endre Gudbrandsen Lunde (1717-1764). Sørum, Iver Gudbrandsen Næs (I4639)
 
8 3 januar 1680 holdes det skifte etter Torbjørn Kristoffersen og Åse Ellingsdatter. Det viste seg da at det heller ikke var holdt skifte etter Kristoffer Gautesen Gjelde og hans kone Guri Gulliksdatter. Dette ble da holdt samtidig. Det ble lagt frem makeskifter, skjøter og flere stadfestningsbrev. Skifteretten fant det helt umulig å avgjøre hvem av Torbjørn Helgesen og Kristoffer Gautesen som hadde betalt mest i gården og bestemte seg derfor for å dele gården i to mellom deres barn. 21 oktober 1684 ble det tinglest et makeskiftebrev (dattert 8 mars samme år) hvorved Elling Engebretsen Havik (Kristoffer Gautesen Rud sin dattersønn ) overdrar til Torbjørn Nubsen Rud 1 fjerding med byksel og herlighet i Rud imot sk. 2 skinn i plasse Havik og 80 riksdaler i mellomlag. Samme dag (men dattert 10 mars samme år) ble det også tinglest et skjøte fra Fredrik Lundesgård på sine barns vegne til Torbjørn Nubsen på 1 fjerding i Rud. (Begge disse tinglesninger finnes i Tingbok for Hallingdal og Ringerike nr 29 side 60). 1 desember 1692 holdes rett på Rud i anledning av at Torbjørn Nubsen hadde stevnet alle Torbjørn Helgesens sine arvinger "til å skifte og dele arvingene imellem hvis fategods efter Torbjørn Helgesen" Likeså hadde han stevnet Anders Ellingsen Rud Oppegård (kjøpte senere Grønvald i Ådal) til å prosedere hvems hjemmel han har for den halve bruk i den omtvistede gården Rud. Her la da Torbjørn Nubsen frem det første makeskiftebrevet mellom Jon Råen og Torbjørn Helgesen. Han la også frem et makeskiftebrev av 22/02-1638 hvor Torbjørn Helgesen bytter bort 12 set i odelsgodset sitt Buøen imot 14 set i Rud. Han la også frem et skjøte av 18 februar 1616 på 2 set. i Rud og tilsammen med de makeskifter, skjøter og flere stadfestningsbrev som ble lagt frem ved skiftet etter Kristoffer Gautesen og Guri Gulliksdatter. Alle disse viste hele 48 set i Rud , som tilsvarte hele gården. 11 mars 1693 ble det sagt dom i saken at det som ble bestemt ved skiftet i 1680 skulle stå ved makt. Hjelle, Torbjørn Kristoffersen (I3819)
 
9 Amund er nevnt i diplom fra 21 februar 1499. Voll, Amund Nubssønn Tollefsrud (I4549)
 
10 Anders Andersen er fra Østre-Somdalen eller Somdalshaugen i Ådal, Ringerike. Anders og Kirsti bodde mest på Nes, i "Anders Lystis hus" det var Strangerfamiliens eiendom, men sansynligvis eide Anders huset selv. Han var en stor tømmerhandler og en slags forstmann. Han var madam Stranger "høyere hånd" som det ble sagt. Skiftet etter Anders i 1751 og 1752 er svært omfattende , det er på hele 82 sider i skifteprotokollen. Skiftets brutto var på vel 4018 riksdaler, mens nettoen var på vel 867 riksdaler. En oversikt over debitorer og kreditorer i skiftet gir mellom 80 og 90 navn, de fleste av dem fra Ådalen og nærmeste områder. Da Anders døde ble enken gift med Jon Olsen Grøv fra Hedalen. De bosatte seg i Heggerustad. I 1738 døde Iver Gudbrandsen Sørum, og broren Ola Gudbrandsen Hvalhugu ("Hvalshoved") arvet hans to skinn i Rustand i Ådal. Ved skjøte datert 2 juli 1740 solgte Ola Gudbrandsen disse to skinn til Anders Andersen Lysti (1691-1751) for 80 rdl. På denne måten ble den brave tømmerhandler eier av halve Rustand. Skjøtet var utstedt på Lunde, og vitnene var Gudbrand Gudbrandsen Lunde (senior eller junior) og Endre Gudbrandsen Lunde (1717-1764). Sigri Andersdatter (1712-1787), ble som nevnt ovenfor, enke i 1741. Ole Gudbrandsen Nes var da blitt oppnevnt til laugverge for hennes datter Ingeborg. Sigrids avdøde ektemann nr. 1, Gudbrand Haraldsen Rustand var ved sin død eier av 19/35 skinn i Rustand. Denne andelen ble solgt på auksjon i 1742 eller 1743 til Anders Lysti for 68 rdl. (Ole Gudbrandsen Nes var bror til Ole Gudbrandsen Hvalhugu, Iver Gudbrandsen Sørum og Harald Gudbrandsen Rustand). Den 4. september 1744 var det skifte etter 25 år gamle Marit Haraldsdatter. Hennes arvegods var på 19/70 skinn, det ble taksert til 7 rdl. Denne andelen ble også Anders Lysti eier av, for i 1744 eller like etter 1744 satt han iallfall som eneeier av de 4 skinn i Rustand. Fra 1740 var Anders Andersen Lysti (1691-1751) eier av halve Rustand, og fra 1744 eier av hele Rustand. Den 8. juli 1749, på Hesleberg tingstue, utsteder Anders Lysti, boende på Nes i Ådalen, på den ene side, og Gudbrand Gudbrandsen Lunde på den andre side et makeskiftebrev om Rustand og halve Lunde (med halve Håverviken): "Anders Løstig overdrar halve Rudstaden til odel og eie, og den andre halvdelen med den rett og tilstand han er bebrevet med etter dom og adkomst til Gudbrand Gudbrandsen. Gudbrand Gudbrandsen den yngre overdrar sin eiende og påboende gård halve Lunde til Anders Løstig". Anders betalte dessuten 70 rdl. i mellomlag (Pantebok 10 side 103). Mot dette protesterte Endre Gudbrandsen Lunde samme dag (8. juli 1749). De to brødrene hadde delt Lunde mellom seg ved kontrakt av 9/4-1738, tinglyst 28/7 samme år. Etter hans mening skulle Gudbrand ha budt Endre godset før han solgte til andre. Anders Lysti eide Lunde et halvt år før han solgte sin del til Endre Lunde, som derved ble eneeier av Lunde. I 1742 og ca. et halvt år eide Anders en gård i Hedalen Annex som ved skiftet ble kalt Hermandsrud, det er nok feilskrevet for Klemmetsrud. Denne hadde han kjøpt av Brynjul Christensen. Flere andre gårder blant annet Jørandby kjøpte han på vegne av Strangerfamilien. Det er uklart om han kjøpte flere gårder på egne vegner, men mye tyder på at han blant annet kjøpte en del i Stugarden på egne veier. Les følgende utdrag fra hans skifte " Blev saa fremkaldet bruger av Stugaarden, Knud Christphersen, som sa at hand efter Anders Løstis bevilgning har brukt Stugaarden de to år 1750 og 1751 imod aarlig afgift af 10 Rd, og første års avgift var betalt til Anders Løsti". Vi vet også at han eide Brunbakke og Søre Fekjær en tid. Lystig, Anders Andersen Somdalen (I4183)
 
11 Anders Arnesen er født på Fønnhus i Sør/Aurdal. Anders Arnesen som giftet seg med enken Marit på Finsand i Ådal fikk tilforhandlet seg Nordre Finsand for 300 riksdaler ved skjøte datert 16/02-1726 av Andreas Hofgaard, tinglyst 08/03 samme år. Anders skiftet i levende live 08/08-1753. Finsand, Anders Arnesen Fønnhus (I3350)
 
12 Anders ble en meget gammel mann, hele 106 år. At Anders Haraldsen på Nørdre Haugsrud i Begnadalen i Sør-Aurdal (Hougsrud) var fra Sørum og at han også hadde en bror Elling Haraldsen kan en utdra av et sigt og sagefall i 1640 hvor Anders Haraldsen Hougsrud på sin bror Elling Haraldsen Sørums vegne betalt en mulkt for at Elling hadde rømt for å slippe unna krigstjeneste. Anders Haraldsen var bruker av Haugsrud i Begnadalen fra 1633. Han var da bruker av hele Haugsrud før denne ble delt i ca 1640-1645 hvor det har kommet en bruker til. Anders haraldsen ble da bruker av Nørdre-Haugsrud. Gudbrand Olsen gift med Siri Haraldsdatter ble bruker av Sør-Haugsrud senest 1645. Siri er søster til Anders Haraldsen og dermed er Gudbrand og Anders svogre. Matrikklen har skrivemåten Haugsrud mens Hougsrud benyttes også. Hougsrud har rot fra Dansketiden, og som vi ser så skriver brukerne på Nørdre Haugsrud seg for Hougsrud. Avsnitt merket med * er utdrag fra Gard og bygd i Sør- Aurdal bind C side 255. Haugsrud, Anders Haraldsen Sørum (I3880)
 
13 Anders er fra Neby i Hedalen, Sør-Aurdal. Han blir kalt Garthus ved sin død. Garthus, Anders Olsen Nerby (I3438)
 
14 Anders sin far Arne Dølve kan muligens ha brukt Tronhus under Dølve i Sør Aurdal frem til 1640 årene.I skattematriklen av 1647 er Anders oppført som husmann.Han ble her kalt Anders Tronhus. Det må oppfattes slik at arbeidet med å bygge opp Tronhus var satt i gang.I koppskattelista fra 1645 er Anders kalt for Anders Dølve.Fra 1648 er Anders sin kone Dorte Ellensdatter oppført på Tronhus , hun eide også jordgods utenom Tronhus. Tronhus, Anders Arnesen Dølve (I4467)
 
15 Anders sin far var fra Solør, moren var fra Gran, Hadeland. Rundhaug, Anders Knutsen (I3763)
 
16 Anders som var den første som bodde på Oppen under Fekjar er fra Ådal. De bodde på et sted under Braka i 1822 og var siden noen år på Perlesteinsbakken. I 1865 hadde Anders og Gudbjørg 3 krøtter, 3 sauer og 2 geiter, sådde 1/4" tønne blandekorn og satte 1 ½ tønne poteter. I 1877 solgte Anders til Gudbrand Torgersen Nerstad og hadde deretter livøre på Oppen. Brakaeie, Anders Nilssen Lundeeie (I2892)
 
17 Anders var fra Grimsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal. Anders og Anne sliftet i levende live. Grimsrud, Anders Haraldsen (I3551)
 
18 Anders Østensen kjøpte Sør Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal i 1697 av Mons Olsen Hougsrud for 150 riksdaler. Anders hadde antagelig vært bruker allerede fra Sørum ble delt i 1670 eller 80 åra. Skifte etter Anders ble holdt 06/02-1732. Sørum, Anders Østensen (I4275)
 
19 Andreas Olsen Tømmervigen, var fiskegarnbinder og ble kalt "Trefot". Andreas og Aase bodde som inderst i Tømmervika i 1865. I 1900 bodde Andreas og Aase Mathea i Lyhaug. Ved Andreas sin død i 1907 blir han fattigforsørget. Tømmerviken, Andreas Olsen (I3722)
 
20 Anne Ellingsdatter fra Nes gård i Ådal bykslet som enke etter mannen som døde i 1711 nordre Blakstvedt i Ådal med hjelp fra sønnen Elling fra 1711 - 1720. Hun var også deleier i Rustand, som sønnen Gudbrand overtok. Næs, Anne Ellingsdatter (I4239)
 
21 Anne Østensdatter er sansynlig fra Nord Garthus, hun gifter seg til Moen under Vestre Piltingsrud. Begge gårdene/plassen i Begnadalen, Sør-Aurdal. Garthus, Anne Østensdatter (I3442)
 
22 Antagelig drept av mannen i Krøderen Bakke, Olaug Halvorsdatter Oppen (I2813)
 
23 Antagelig død under krigen ved Schleswig Holstein i 1813. Lunde, Palme Gudbrandsen (I4175)
 
24 Antaglig død som liten. Johnsrud, Ragnhild Johnsdatter (I3602)
 
25 Arne Andersen kommer fra nørdre Haugsrud i Begnadalen / Sør-Aurdal betaler skatt i 1666 for Li i Hedalen / Sør-Aurdal. I 1686 kjøpte Arne gården Li med ødegården Brunbakke , som hørte under Li av Anders Nielsen, Moss. Arne pantsatte for 120 riksdaler i gården til broren Ola Hougsrud da han løste inn gården i 1686. Li, Arne Andersen Haugsrud (I4070)
 
26 Arne Tordson på Fekjan i Rollag eller Bakke i Hovin Bakke, Arne Thorsen Frøvoll Fekjan (I2898)
 
27 Asle Gulbrandsen eide Lunde til like før han døde. I 1824, ca. 1 måned før han døde, overdro han gården til sine to sønner fra 1. ekteskap. Han delte gården, slik at Niels, som var eldst, fikk Søndre Lunde, og Gulbrand fikk Nordre Lunde. Asle Gulbrandsen hadde fem barn i 1. ekteskap og ni barn i det andre. Av de fem i første ekteskap døde tre i ung alder, og av de ni i 2. ekteskap døde fire. I andre ekteskap ble deres andre fødte Ole innført som døpt i Lunder kirke. Lunde, Asle Gudbrandsen (I4157)
 
28 Asle Narvesen født 1584 skifte 1664 Kjersti Olsdatter skifte 1664 Asle var lagrettsmann i 1629. I 1634 eide Asle 27 1/2 lispund i Kopseng , 10 lispund i Vik og 9 lispund i Eikje.I fra 1636 rådde han 46 1/2 lispund i Kopseng.Delet mellom Østeng oh Haugen ble gått opp i 1637.Asle betalte krigskatten i 1644 sjøl femte.Asle eide som vi fostår flere gårder , men han bytta , kjøpte og solgte så at han sjelden eide mange gårder samtidig.Han hadde ei tid 14 lispund i Engar og 13 lispund i Hovde på Snarum.I 1650 åra hadde han 40 lispund i Kopseng , mens Sebjørn Skjønne i Nore eide 3 lispund , Steinar Frøvoll eide 1 1/2 lispund , bispen 2 1/2 lispund.Den delen Sebjørn eide ble innløst i 1658.Det året overdrog Asle den søre delen til Torstein. Asle levde i 1662 da vitna han i en sak på Holmen 80 år gammel. Det var skifte på Kopseng i 1664 etter både Asle og Kjersti. Gården ble endlig delt under skiftet i 1664 da sønna delte gården mellom seg.Husa skulle de ha sammen inntil Gunnar bygde seg selv eller på annen måte løste broren ut. Eikje, Asle Narvesen (I3134)
 
29 Astrid er Olav Tryggvasons mor, g.m. Tryggve Olavsson og datter av Eirik Bjodaskalle på Opplandene.Opplandene, er en eldre fellesbetegnelse for de indre, store jordbruksbygder på Østlandet: Hedemarken, Toten, Hadeland, Land, Ringerike og Romerikssletta; oppr. også Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdalen. Bjodaskalle, Astrid Eriksdatter (I2922)
 
30 At Anders Haraldsen var fra Sørum og at han også hadde en bror Elling Haraldsen kan en utdra av et sigt og sagefall 1640 hvor Anders Hougsrud og hans bror Elling Haraldsen Sørums vegne har betalt en mulkt på 30 riksdaler. Årsaken til boten er at Elling rømte og undro seg krigstjeneste. Under en skiftesamling på Søndre Blakstvedt i 1675 etter Torkild Olsen så var Elling tilstede. Det kan være flere årsaker til at han var der under skiftet, den ene kan være at han datter Anne bodde på Blakstvedt, den andre kan være at han hadde andre slektsforhold til Torkild Olsen. Under Elling Haraldsens og hans to kompanjongers brukertid skjedde det en forferdelig ildebrann som tok med de fleste husene på Næs: Ved saketing på Frok 6/6-1671 deltok mange ådølinger. Om den store ildebrannen på Næs ble det nedskrevet: «Elling, Erik og Guldbrand Næs fremkom for retten, og bad almuen bekrefte den på deres påboende gård Næs ulykkelige hendelse, ved den skadelige ildebrann nest forleden vinter. Hvortil almuen svarte at dennem vel bevist samme gård forleden vinter noen dager før jul er ganske mest avbrent med alt høy og korn, og ei mere spart enn badstue og fehusene». Næs, Elling Haraldsen Sørum (I4241)
 
31 At Clemet Jonssønn døde før 1632 kan vi slå fast av at en sønn av ham møtte i en sak for mora og søskene. Hvem kona til Clemet er vites ikke. Clemet Jonssønn flyttet til Oppegård som avtalt med Guttorm, og i skiftet etter foreldra i 1609 da alle "Erfuinger Ere kommet thill Mandz" som det står , fikk Clemet Jonssønn Oppegård som sin arvedel. Hans etterkommere sitter fremdeles på denne plassen. Gulsvik, Clemmet Johnsen (I3672)
 
32 Aud Lians Tolpinrudslekter har andre foreldre til Eirik. Hun mener det må være Knud Tordsen Tollefsrud. Dermed skulle det vært Eirik Knutsen. Slektsrekken hos henner er som følger: Eirik Knutsen Tollefsrud-Kolsrud - kone ukjent Eiriks foreldre Knut Tordsen Tollefsrud -mor og1 kone ukjent - 2 kone Guri Gautesdatter d.e. Børtnes Knuts foreldre Tord Eiriksen Tollefsrud nevnt 1579 død før 1621 - kone ukjent (side 132 hos Aud Lians Tolpinrudslekt) Kålsrud, Erik Håvardsen (I3990)
 
33 Av et bevillingsbrev datert 4. desember 1739 går det fram at hun i 3. ledd var beslektet med Nils sin første hustru. Løkke, Mari Aslesdatter (I3282)
 
34 Av Sigurd Bonde slekt, Drept på Rusta i Snarum. Solum, Ole Syversen (I4447)
 
35 Barbro ble etter sitt giftemål med Peder boende i Roli. Johnsrud, Barbro Torkildsdatter (I4008)
 
36 Barbro Ellingsdatter født slutten av året 1688 begravd 12 mai 1734 , 45 år 6 mnd og 14 dager står det i kirkeboka gift med Asle Bjørnsen Askerud fra Modum. Han druknet i Vikerfossen 29/08-1731 Oppegård, Barbro Ellingsdatter (I4180)
 
37 Believed deceased, but body has not been found Potter, Timothy (I431)
 
38 Bergit Gudbrandsdatters mor var født på Sørum i Begnadalen / Sør-Aurdal. Bergit ble gift til Lindaasen i Ådal / Ringerike. Sørum, Bergitte Gudbrandsdatter (I3622)
 
39 Bergitte Pedersdatter, som var gift med Lars Syversen I, født ca. 1616-19 og død før 1670. De fikk Søndre Somdalen. Denne Lars Syversen kaller vi Lars Syversen I, for ikke å forveksle ham med Lars Syversen II, som ble gift med datteren Live. Bergitte Pedersdatter kom som enke i økonomiske vanskeligheter, og måtte pante eller selge til en av Hansen-brødrene (Arctander). Søndre Somdalen, opprinnelig (fra omkring 1660) halvparten av hele Somdalen, hadde gammelt matrikkelnummer 129, etter 1838 nytt nummer 143, løpenummeret før og ettet 1838 var 346. Opprinnelig skyld var 5 lpd (1 fj.) over det hele. Da gården omkring 1660 ble delt i to, fikk hver del en skyld på 1/2 fj, dvs. 2 1/2 lpd. Somdalen som helhet kom fort opp i skyld de påfølgende årene. I 1670 var skylda fortsatt en fj. Den 23 oktober 1730 (?) ble det holdt skyldsettingsforretning på gården Somdalen. "Ødegården Somdalen skal settes i skyld tilsvarende andre gårder på Ringerike. Skylden ble satt til 5 fjerdinger tunge, som var ett skippund høyere enn tilforn".5 fjerdinger tilsvarer 25 lispund, og skylden holdt seg der til ny skyld kom i 1838. Søndre Somdalen ble i 1719 delt i Østre og Søndre Somdalen, og i 1730 fikk hver gårdepart en skyld på 6 1/4 lpd, hvilket var 1/4 av den totale skyld for Somdalsgårdene (5 fjerdinger eller 25 lispund). Lars Syversen I (ca. 1615-ca.1670) ble kalt Follum før 1660. Eide da 2 1/2 lpd. i ødegården Somdalen, hvilket vil si en halvpart i gården, heretter kalt Søndre Somdalen. Han var svigersønnen til Per Folum, nevnt i Somdalen fra 1624. Samme Per Folum som var bygsler av kirkegodset Follum, brukte nok sin eiende plass Somdalen som seter i førstningen. Lars Syversen I var gift med datteren til Per Folum, hun het Bergitte Pedersdatter. På Nordre Somdalen satt i 1660 Rolv Heen, Semmen, fra da kalt Rolv Somdalen. Lars Syversen I og Rolv var således gift med hver sin av Per Folums døtre. Lars er nevnt som odelsbonde til Søndre Somdalen, noe som tydelig fremgår av dokumentasjon fra denne tiden. Lars Syversen I har avgått ved døden før 1670, for da er det enken Bergitte som bruker de 2 1/2 lpd. (1/2 fj.). Da Lars døde omkring 1670 har enken Bergitte Pedersdatter kommet opp i økonomiske vanskeligheter. Hun måtte pantsette eller selge fra seg gården til Hans Hansen d.e. (Arctander) og/eller Hans Hansen d.y. (Riber). Det samme skjedde på Nordre Somdalen. I 1670 brukte enken Bergitte 1 fj., d.v.s. hun var da bruker av både Søndre og Nordre Somdalen, mens de forannevnte herrer var eiere. Follum, Bergitte Pedersdatter (I3256)
 
40 Betalte skatt for Garnås i Nes i 1560. Garnås, Knut (I3434)
 
41 Betalte skatt i 1528 Tronsgaard, Thomas (I4563)
 
42 Betegnelsen Dwarf (Dverg) fikk han fordi han var så liten i vekst. Han ble oppfostret ved det Engelske hoff, men kom tilbake til Man i 1113 og regjerte der i 40 år. Ingebjørg var datter av Håkon Orknøyjarl. Bestemor til Ingebjørg hette også Ingebjørg og var datter til Finn Arnesen på Austråt i Trøndelag. Finn Arnesen var gift med Torbjørg som var sønnedatter til kong Sigurd Syr. Olaf ble drept av en av sine brorsønner som under et forhandlingsmøte gikk frem og hugg hodet av ham. Olafs sønn Gudrød fikk han antagelig med sin første kone. Godredson, Olaf I Dwarf Birting (I3517)
 
43 Bjørn Bjørnsen overtok bygselen av Grøterud etter lensmann Sindre Gudbrandsen i 1780. Bygselbrevet var undertegnet prost Schnitler og datert 8. mars 1780. Grøterud, Bjørn Bjørnsen (I3582)
 
44 Bjørn Bjørnsen var eier av Søndre Skagnes til 09/06-1772, da han skiftet med barna. Den 3/11-1767, skjøtet Knut Knutsen odelsretten på Rustand over på Ole Gudbrandsen. Mot dette protesterte naboen Bjørn Bjørnsen Skagnes. Skagnes, Bjørn Bjørnsen (I4406)
 
45 Bjørn er på Olsgård i Gol. Noen betraktninger om mulige slektskap til Bjørn Olsgård. 2 oktober 1606 ble det utferda "En forligning Imellum Peder Hambre och Bjørn Bjørnsen om Glomsrud och Olsgaard......" - I 1615 står Per Hamre fra Vestre Slidre som eier av 28 løb i Hamre, 8 løb i Sundheim og 6 løb i "Grumsrud øde" dette er nok Glomsrud. Per er nevnt i en sak fra 1607, han hare da navnet Per Knutsen Hamre. Det er ellers interesangt å merke seg at i 1528 hette bonden på Hamre Ivar . Samme navn fikk en av sønna til Bjørn. Det virker også som at Bjørn hadde felles odel med folka på Tolleivsgard i Nes i Hallingdal. Vi kan også se av skiftet etter Bjørn og Guri at de har eid mye gods både i Slidre og Aurdal i tilegg til Hallingdal. Skifte etter Bjørn og Guri holdes 24 januar 1624. Det er nok Guri som nylig har død, Bjørn døde nok noen år tidligere. Hvor mye gods som var til deling vites ikke helkt sikkert men det kommer frem i en arvesak i 1656 at hver av sønnene arvet 6 løb. Bjørn og Guri har da i det minste eid 36 løb. De eide nok hele Olsgard av 18 løb., halve Kivegard 6 løb., 11 løb. i nørdre Rogne i Austre Slidre, 6 løb i Hersgard oo noen løb i Gunhildsgar i Ål. Ellers hadde Guri arva 1 fjerding i "Tossanger och Støffren" 2 sett i Øverby i Sigda som sønnen bytta bort i 1598 ennå mens foreldrene levde. Trulig hadde barna arvet mer, noe som også går frem av et brev skrevet i 1598. I 1615 eide Sønnen Arne 2 huder i Dølve (med Tronhus?)og 1 hud i Torsrud. 1 hud tilsvare 5 - 6 løb. Han kan muligens ha arvet deler av sine eiendommer i Valdres. For i en sak i 1689 om Torsrud vitna Ola Austgarden, 70 år gammel at han hadde hørt aa Guttorm Dølve og faren Arne Dølve, at en hud i Torsrud var deres odel. I saken etter Arne Dølve og kona i 1687 kommer det frem at de også hadde eid deler i Fønnhus og Ølmhus i Sør Aurdal. Flere av etterkommerne til Bjørn og Guri Olsgård ble skevet/kalt Bagge. Dette er nok ingen vanlig klengenavn, men heller et gjevt navn. Sønnen deres Bjørn Bjørnsen Eidal er skrevet for Bjørn Bagge. Han og familien bodde en tid på Gunhildsgård og der heter en lut Baggegården. Han eide også en lut i Rogne som ble kalt for Baggeparten og en lut i Rukke som ble kalt for Baggeluten. Barnebarnet til Bjørn og Guri Olsgard skrev seg for Knut Bagge (sønn til Ivar Bjørnsen Medbøen). Olsgård, Bjørn Bjørnsen (I2895)
 
46 Bjørn fikk Aavestrud. Åvestrud, Bjørn Thorgeirsen (I4523)
 
47 Bjørn hadde foruten sønnen Sigurd Bonde også sønnen Halvard Bjørnsen som sikkert er den eldste av disse to. Halvard bodde på Ringnes og hadde 3 sønner -Bjørn, Geirmund og Ketil. Det er antagelig Halvard Bjørnsen sine 3 sønner som var til stede i 1482 etter skiftet til broren muligens halvbroren Sigurd. Det er jo også antydet at Halvorsønnene er brødrene til Sigurd. Er dette tilfelle så må jo Sigurds far og ikke hans bror hette Halvard. Det er jo også antydet at Halvorsønnene sønnesønner eller dattersønnene til Sigurd. det mest sannsynlige er teorien om at Halvardssønnene er Sigurds brorsønner. Halvard var gift med en datter av Halvard Eysteinson. Halvardssønnene hadde to halvsøstre som nevnt i (D. N. ) Skjønne i Nore. To av disse Halvardsønnene, Bjørn og Geirmund sies i hvertfall å ha bodd i Eggedal. Bjørn kjøpte Frevold i Eggedal i 1471 av Olav Sigurdsen. Bjørn er nevnt som lagretsmann i 1476. Bjørn ble gift med adelskvinnen Aase "Vikong" nede ved Drammen. Da Aase døde kjøpte Bjørn gården Stærnes i Rollag og bodde der en tid samtidig som han også eide Frøvold. Den 04. 04-1433 kjøpte Halvard Eysteinson en del av den anpart som deres datter hadde arvet etter foreldrene og brakt sin ektefelle Halvard Bjørnsen (u. d. ). Den 26. 07-1483 kjøper Gudulf Gunnulfsen det som Halvard Bjørnsen hadde i behold av "Nedre Ringnes" av hans sønn Bjørn Halvardsen, (Dipl. ref 13-D-149. ) Bjørn Sigurdson hadde også sønnen Eilev Bjørnsen, som kjøpte en halvpart i Eikje i Sigdal i 1429, og sønnen Gunnar Bjørnsen som "Sad på Trommald en tid". (Dipl ref. nr. 5-D-103 og 5-D-149)Sigurd Bonde var langt yngre bror av Halvard. Gulsvik, Bjørn Sigurdsen (I3670)
 
48 Bjørn Halvorsen solgte i 1690 sine arveparter i Nøkleby til sine brorbarn Torkel Karlsen, Marte og Kirsti Karlsdøttre. Nøkleby, Bjørn Halvorsen (I4257)
 
49 Bjørn Olsen var fra Aavestrud , Hans foreldre var velstående folk.Bjørn Olsen var lensmann i Flå i mange år 1 periode 1705-1714 og i det minste en periode fra 1721 til 1726.Bjørn Olsen gir inntryk av å ha vært en rettskaffen og sindig mann som passet som lensmann , mot sine slektninger kan han virke hard og urimelig. Bjørn Olsen holdt på sin lovlige rett så lenge som mulig og glemte ikke sin egen fordel. 07/11-1704 anla tømmerhandler P.Klæbo sak mot ham fordi han hadde hugget tømmer i Kittelsvikskogen , samtidig som Klæbo hadde denne gården i pant. Bjørn Olsen vant saken siden han la frem brev om at det var i hans fulle rett å hogge der.I 1707 hadde han også en sak.Dette var mot sine brødre , saken gjalt en tvist om Gaptjern og Aavestrud.På tinget 12/07-1712 hadde Bjørn Olsen stevnet Nils Aavestrud for at han ikke ville gi Deres mor mat og opphold som Knut Aavestrud hadde lovet Nils Aavestrud anførte at , Ole Aavestruds barn på det første skifte etter ham hadde hver sønn lovet å yte 1 riksdaler hver og hver datter en 1/2 riksdaler hver i året.Dette bidraget hadde aldri vært innbetalt så derfor sa han fra seg morens livøre.Det ble også sagt at Guri Aavestrud hadde skjelt ut sin svigermor.Saken ble utsatt til neste ting , men sansynelig har partene blitt enige for det er ikke nevnt noe om denne saken i de protokollene.Mari døde også kort tid etter før 02/03-1713 på Nedre Gulsvik. Til tinget 27/09-1719 hadde Bjørn Olsen stevnet naboene for erstatning av utlegg etter en sak på begynelsen av 1700 tallet som gjalt oppsitterne på Gulsvik , Buøen , Li og Gandrud mot Ringnes om skiftet i Skogen.Saken gikk både i hjemtingsretten , lagmansretten og overhoffretten.Bjørn hadde lagt ut omkostningene til denne saken. Naboene ble dømt til å betale Bjørn Olsen henoldsvis:Ole Halgrimsen og Guttorm Gulsvik 15 riksdaler 15 1/6 skilling hver , Ole Gulsen Gulsvik , Kittel og Thor Buøen 23 riksdaler 1 ort 6 1/2 skilling hver.Halvor og Ellef Lie 11 riksdaler tilsammen. Engebret Gandrud 7 riksdaler 2 ort 3 1/12 skilling.Alle fikk omkostninger med 4 skilling av hver riksdale.etter samme forhold skulle de også betale 30 skilling til prokurator Bredahl for hans arbeide med saken , blant annet brev av 25/04-1715 , stevning til lagting 15/09-1717 kontrakt mellom alle disse menn med Engbret Ringnes 22/06-1718. I 1722 var Bjørn i klammeri med loven igjen da han ble beskylt for å ha felt bjelker mot forordningen av Ole Gulsen Gulsvik.Bjørn Olsen stevnet Ole for tinget på grunnlag av falske anklager men i 1723 ble Bjørn stevnet av fogden for å ha hugget 7 tylfter bjelker mot forordningen.Tømmeret ble arrestert.Det ser ut til at saken døde hen (ble henlagt) for at det ikke kunne bevises at Bjørn var skyldig.I samme sak ble han også beskylt som lensmann å se gjennom fingrene med at det ble hugget tømmer (34 tylfter ble det funnet ved Noresund ,Skinneslandet og leirsevjen av tømmer som var fløtet dit.Tømmeret var rett og slett hustømmer i mot forordningen Det ble av et vitne hevdet at det var tømmer som ble eid av folka på Trommald , Medbøen og Solheim. Denne saken døde også hen. Bjørn Olsen fikk en annen sak å svare for i 1725 når hans 2 kone Guri Halgrimsdatter døde .Han hadde latt henne ligge hjemme i 8 dager etter hennes død.Dette var lovstridig i følge forårdning av 07/01-1662 , derfor stevnet fogden ham.Bjørn ble frikjent på grunnlag av at han påsto at han aldri hadde hørt om en slik forordning og samtidig ved et spørsmål fra Bjørn Olsen til tingfolket om de hadde hørt om denne forordingen så var svaret et klart nei , at slik forordning aldri hadde vært lest i Hallingdal. Bjørn Olsen lånte ut en større pengesum til Knut Tollefsrud i 1720.Nils Tollefsrud hadde i følge pantobligasjon tatt på seg å betale disse tilbake.Han ble imidlertidlig dømt til å betale 313 rd. 3 ort 22 skilling .det påståes og det ble ført vitner i saken at Bjørn Olsenhadde på et tidligere tidspunkr nektet å mota disse pengene som det var et ønske å betale tilbake før den tid som var avtalt.Det samme året denne saken ble avgjort reiste Nils`s stesønner Ole Knutsen Vik og Bjørn Knutsen Tollefsrud på egne og sin bror Herbrand Knutsen sak mot Bjørn Olsen med sterke beskyldninger om at han hadde vært skyld i sin bror , Deres fars død etter skader Bjørn Olsen hadde påført Knut under et slagsmål i brylluppet til Ellef Rime på Gislerud.Dagen før den natt Knut døde kom Bjørn hjem til ham , det sies at når Knuts kone beskylte Bjørn Olsen for å ha drept sin bror så spurte Bjørn Olsen sin bror om han var skyld i det.Da svarte Knut med lav stemme . "Nei" Er vi forlikte da spurte Bjørn og rakte frem hånden.Ja svarte Knut.Det mangler mange dokument etter saka men sansynelig ble Bjørn Olsen helt frikjent. 24/11-1741 var Bjørn Olsen sine sønner og svigersønner samlet på Gulsvik som hans myndige arvinger for å skifte etter han Løsøret ble verdsatt til 134 riksdaler 3 ort.Det ble 22 riksdaler 1 ort 20skilling på hver sønn og 11 riksdaler 22 skilling på hver datter. Han hadde innløst Blekaberg i 1735 for 125 riksdaler.For dette fikk hver sønn 20 riksdaler 3 ort og 8 skilling.Hver datter fikk 10 riksdaler 1 ort og 16 skilling. Bjørn Olsen ble rådig over Nedre Gulsvik som "giftingsmann" med Birgit , men hun levde ikke mange år etter at de var gift. Bjørn gift andre gang med Guri Halgrimsdatter Guri var fra Medgarden på Gulsvik.Med sin første kone arvet Bjørn Olsen adskillig gods i Nedre Gulsvik Han innløste også gods fra konas søsken og farbrør i 1697.I 1703 arvet han selv etter sin far 4 1/2 set og innløste siden fra forskjellige andre . så at han var eier av 20sett. foruten Birgit sin arv.Imidlertid druknet sønnen Herbrand sommeren 1709.Da anla John Glasrud med fler sak mot Bjørn Olsen.De mente at han ikke hadde rett til å besitte gården , da alle de som på hans linje nedstammet fra John Gulsvik var borte. Hans Tollefsrud mente at han hadde rett på godset siden hans far hadde innløst det i 1673 ved skifte etter Hans Knutsen Tollefsrud. Ved skifte etter Hans Knutsen Tollefsrud 12/04-1686 var de 16 1/2 set tilfalt datterdattern Birgit Jonsdatter som arv etter morfar. Bjørn Gulsvik påsto at godset hadde vært under han og hans sønn over hevds tid.Han påberopte seg å være sin søns arving etter loven.Den 03/03-1710 ga retten ham medhold i dette , de bemerket også at han hadde besittet det påstevnede gods i 24 år uløst ukjært til tinge,derfor burde samme gods være ham gjemfallt til odel eiendom så ar han angreløst og uavbundet skulle beholde det. Bjørn gift tredje gang 1726 med Mari Aslaksrud Grimsgård født 16669 død 1734.Hun hadde vært gift før med Knut Evensen (Eivindson) Tollefsgard Syversrud født 1662 død 1718.Se også under barn 1 Erik Halgrimsen. Gulsvik, Bjørn D.e. Olsen Åvestrud (I3665)
 
50 Blind i 1678. Karl Halvorsen var hennes verge. Skollerud, Lisbet Aslesdatter (I4424)
 

      1 2 3 4 5 ... 14» Next»